tirsdag 9. februar 2010

Heldige oss

som har sånne gode naboer/venner. Her en dag kom minstejenta fra nr 8 i tunet med en pakke til lille my. Da hadde mamman i huset strikka denne nydelige tunikaen. Og den skulle lille my få. Minstejenta i nr 8 har nesten lik, så dette var stas! Jeg føler vi er priviligerte med så mange gode venner rundt oss, og stortrives i bygda der vi er heldige å ha både gamle og nye venner nærme oss.  Kjenner jeg av og til at jeg savner å ha familie helt i nærheten av oss, men trenger vi hjelp med noe er det alltid noen venner å spørre som stiller opp! 

                                    


                                        

4 kommentarer:

  1. Så fin tunika!
    Hu e flinke med strikkingå hu der i nr 8(å snill, må jeg si)!

    Ja, ka sko en gjort uten gode venner?? De er gull verdt!!

    SvarSlett
  2. Ja, heldige dere! Kjempefin tunika! Ja, det er ennå sjanse til å smitte dere med vannkopper, men jeg våget nesten ikke spørre... Orker du mere...??

    Snakkes vi i morgen?:)

    SvarSlett
  3. Utrolig fin tunika M-L:-) Og enig i at livet her i tunet er godt!!

    SvarSlett
  4. Å nå ble jeg rørt her, så koselig! Hun var veldig søt i den da, og enda søtere var hun den dagen hun sa ,"Takk meilinda for den fine tunikaen"

    SvarSlett